ToneroseDesign

You Are Viewing

A Blog Post

{ Sliten mamma? }

Sliten mamma?

Flere som har vært der? På grensen av hva du egentlig tåler før du bryter sammen, og hele verden ser det? Et nederlag? Eller egentlig ikke? Hva er “greit” å snakke med andre om, og hva er ikke?

 

I dag er det verdens beste tvillingsøster som gjesteskriver her inne på bloggen – og det er som om jeg skulle sagt det selv!

Elisabeth og jeg har nylig utgitt boka JukseSuperMamma – vi er VELDIG tilhengere av å forsøke å senke skuldrene og prøve være stolt over alt man rekker istedenfor frustrert over alt man ikke rekker. Alle mammaer gjør en FANTASTISK jobb!!! Ros og hjelp hverandre – det trenger man virkelig i en  hverdag som ikke alltid er like enkel ♥ Prioriter bort elementer i livet som du “føler du burde gjort” – og gjør mer av hva du har LYST til. Det ER lov!

 ♥
Da overlater jeg ordet til Elisabeth –  fantastiske og ikke minst viktige ord fra henne:
_________________________________________
Flere som har vært der? På grensen av hva du egentlig tåler før du bryter sammen, og hele verden ser det? Et nederlag? Eller egentlig ikke? Hva er “greit” å snakke med andre om, og hva er ikke?
JukseSuperMamma mammalivet kl5a3538

Jeg må innrømme at i innspurten på bokskrivingen (JukseSuperMamma) var jeg nesten der. Full jobb på klinikken, hus og barn, i tillegg til å bruke omtrent hver resterende time av døgnet (!) på å jobbe med boka. Å holde på slik går bra i en periode, men etter hvert blir det seigt. Du sover mindre, våkner 1000 ganger med ting du har glemt / må huske på og våkner selvfølgelig minst like sliten som da du la deg. For meg som sovner overalt uten noe som helst problem (må passe på om jeg kjører når jeg er trøtt så jeg ikke sovner (!)), så var dette utrolig frustrerende. Nesten mest frustrerende fordi jeg innerst inne visste at det var JEG som hadde pushet meg selv så langt (fordi jeg hadde dårlig samvittighet fordi tvillingsøsteren min jobbet mer med boka enn det jeg gjorde).Heldigvis møter jeg mange i lignende situasjoner i jobben min som fysioterapeut, og har derfor opparbeidet meg en del kunnskap om akkurat dette. Personer som har drevet seg selv for langt (mye lenger enn meg), enten på hjemmebane eller i jobbsammenheng, eller begge deler. De har pushet seg selv så langt at de ikke kommer seg opp igjen. De har ikke overskudd, og alt er et ork. Ingenting frister. Ingenting er morsomt.

Det er utrolig hvor tilpasningsdyktige vi mennesker er. Vi lurer oss til å tro at alt kommer til å bli bedre bare vi pusher oss enda litt lenger og jobber enda litt mer. Men vi klarer ikke å lure kroppen. Den stopper til slutt.

Og da er det gjort …

Så hvorfor er det ikke flere som snakker om hvordan det er å “møte veggen”? Da ville det jo vært så inmari mye enklere for andre å se signalene før det går for langt. For går det for langt, så tar det desto lenger tid å hente seg inn igjen. Det er absolutt ikke et nederlag. Det er derimot et tegn på at du er sterk, og at du har drevet deg selv mye lenger enn du egentlig orker. For å komme deg tilbake må du reflektere over hva det er som har gjort at du har kommet dit du er. Hva er det som har trigget? Hva kan du forandre på?

Lær deg å si at det har jeg dessverre ikke kapasitet til akkurat nå. Det er HELT greit! Prøv isteden å koble skikkelig av, og kose deg litt med noe bare DU har lyst til å gjøre. På denne måten får du gradvis tilbake energien, og kan komme mye sterkere tilbake.

Så da jeg begynte å se faresignalene (våknet 1000 ganger om natten, var ikke uthvilt da jeg våknet, hadde ikke overskudd, nesten ingenting fristet etc.) la jeg om hverdagen min. Nå skal det sies at jeg jobbet fortsatt drøyt mye (!), men med en annerledes innstilling. Jeg koblet ORDENTLIG av innimellom øktene. Meningen var jo at det bare skulle være moro! Men har du ikke overskudd, så er ingenting morsomt uansett hvor morsomt du egentlig synes det er!

Så en ting er sikkert: vi må slutte å kreve så mye av oss selv!

JukseSuperMamma sliten mamma KL5A9090

For å holde hodet over vann i hektiske perioder tror jeg det er lurt å jukse litt. Med det mener jeg at du ikke behøver å gjøre alt det du tror forventes av deg, men isteden fokusere på det DU har lys til å gjøre. Juks deg unna ved å ta enkle løsninger på flere områder. Reflekter over situasjonen og lær av den. Senk kravene og legg om hverdagen. Istedenfor å kreve mer av deg selv så må du fokusere på ting som kan gi deg energi, og ikke tapper deg. Vær tålmodig, for jo lenger du har drevet deg selv, desto lenger tid tar det å hente deg inn igjen.  Derfor er det viktig å bli bevisst situasjonen så tidlig som mulig, så du ikke mister deg selv på veien.Er du inne i en periode med mye arbeid eller krav på hjemmebane, og ikke har overskudd, så er det faktisk HELT GREIT å ikke gjøre NOENTING innimellom.  Legg deg klokka ni en kveld, dropp treningsøkta eller andre planer du egentlig ikke MÅ. Gjør isteden noe DU har LYST til! Klarer du å koble skikkelig av kommer energien sakte men sikkert tilbake igjen.

Ønsker deg en super (og om mulig avslappende) kveld! ♥

Stor klem =)

// alle mammaer fortjener boka JukseSuperMamma – kjøp den i gave til deg selv eller en venninne!

“Den PERFEKTE mammaboka. Jeg får ikke skrytt nok av denne boken. Jukesesupermamma boka. En helt genial bok som passer perfekt til den blivende og erfarne mamman. Her får du gode tips, du får gode ord, du får gode erfaringer og ikke minst en god klapp på skuldra” 
 Nina Maøø-Ruden, Idebank for småbarnsforeldre

Leave a Reply
Blogglisten hits Populære norske blogger