ToneroseDesign

You Are Viewing

A Blog Post

{ Når alt går i sirup… }

Ikke den beste følelsen når man innser at alt man gjør føles som om det går i sirup – alt mulig tar en evighet å gjennomføre, og energien rett og slett er borte…

Flere som kjenner seg igjen?

Når alt blir et tiltak, det er enklere når andre tar avgjørelser for en selv – og når man forsøker å “ta seg sammen” og gjøre noe fungerer man overhodet ikke dagen(e) etterpå.

Det er vanskelig, for man vil jo selvsagt så gjerne gjøre alt man pleier – og ikke minst er det vanskelig å innse at man ikke klarer å “ta seg sammen” dag etter dag etter dag etter dag, men at noe faktisk MÅ endres skal man bli bedre/bli seg selv igjen

Her hos meg har det gått litt for mye i ett over for lang tid, jeg har forsøkt å roe tempoet – men det er som kjent lettere sagt enn gjort. Men det er så utrolig viktig!!! Så, om DU kjenner at du har strukket strikken for langt så er det så utrolig viktig at du roer ned! =) Det blir nemlig dessverre garantert verre om du ikke roer litt ned, og da ender du opp med å ikke klare å gjøre NOENTING.

Å jobbe for seg selv er selvsagt helt supert, og jeg er utrolig takknemlig for å ha mulighet til det. ♥ Men man jobber da ofte utrolig masse. Feks da jeg jobbet med innspurten på boka JukseSuperMamma sammen med tvillingsøsteren min jobbet jeg bokstavelig talt dag og natt den siste uka (de nettene jeg rakk å legge meg sov jeg max èn time, da blir man jo totalt ødelagt etterhvert… Jeg hadde ikke akkurat sittet 8-4 månedene før heller for å si det mildt) Jeg satt med justeringer på layout/bilder osv den siste uka, og det ble en del frem og tilbake med trykkeriet. For meg var ikke dette noe krise, jeg var vant til å jobbe masse og satt jo da bare med mac´n til jeg ble ferdig. Jeg kunne jo sove når boka var sendt inn.

Hvem er det som jobber sånn??

Det er ikke rart man blir litt redusert etterhvert. Og ikke roet tempoet seg etter at boka var levert heller, da var det selvsagt rett over på forberedelser til lanseringseventet!! Lanseringa ble en kjempesuksess (hjertelig tusen takk for en AMAZING kveld til alle som deltok!! =)  ) – men all jobb rundt den fantastiske goodiebagen (som faktisk ble så enorm at vi ikke fikk plass i de store posene vi hadde bestilt, så vi måtte lage istand TO POSER til hver av deltakerne isteden) krevde enormt med tid. Og selvsagt måtte vi lage istand et digert, lekkert dessertbord, vi arrangerte ballongslipp med fantastiske (!) premier osv osv.

Vi var også oppe natt til lanseringseventet med forberedelser, og startet “dagen” med å knuse mesteparten av alle store glasskrukker, fat osv som skulle stå på dessertbordet idet vi ankom det herlige lokalet.

Haha!! (hjelp!)

Da vi hadde rigget klart mesteparten av dessertbordet osv osv i det fantastiske området i det stilige hotellet vi hadde fått ordnet husker jeg utrolig godt at jeg faktiske vurderte hvorvidt jeg egentlig trengte å ordne meg, dusje, eller spise. Jeg husker jeg tenkte at jeg gledet meg så til jeg kunne reise hjem og legge meg…

Det er jo helt GALSKAP!!

Alt lå til rette for en NYDELIG kveld, SÅ mange vidunderlige herlige jenter som var klare for en strålende girls-night-out, og ikke minst alle våre beste venner og familie – og alle kom for en vidunderlig kveld med latter, bobler, snacks og kos, og ikke minst for å feire den splitter nye boka VI hadde laget!!!

Og ja, vi hadde virkelig laget den – vi gjorde absolutt alt selv; alle crazy photoshoots hvor enkelte tok flere dager å “naile”, ekstremt mange timer med fotoredigering, all idemyldringa til innholdet, all reising mellom Norge og Spania (tvillingsøsteren min bor i Spania) all shoppinga, all tekst, alt vi gjorde som etterhvert ble eliminert bort fordi vi hadde annet som vi følte var enda bedre osv osv. (og boka ble fortsatt 400 sider!) Layout, lære seg nye programmer for oppsett av bok, kvalitet og innstillinger på alt fra innhold til omslag/riss osv osv.

Hjelpes, at den boka ble FERDIG på under ett år er jo helt hinsides!! Med TO stk som gjorde absolutt alt.

De fleste har jo et forlag med et helt team som gjør store deler av jobben. Men neida, etter at Elisabeth hadde gitt ut bok på et annet forlag og da ikke kunne påvirke så masse selv opprettet jeg like gjerne et eget forlag da jeg utgav den første boka mi (Dessertbord & Kakedekorering, allerede utsolgt – veldig takknemlig! ♥) – så selvsagt kunne vi jo bare gjøre alt sammen selv denne gangen også, da stod vi jo helt fritt til å bestemme absolutt alt selv.

Perfeksjonist sa du?

Hjelpes!!

Ja, det har vært UTROLIG gøy – og jeg ville svært gjerne gjort det på ny – men da hadde jeg MINST brukt et par år på hele prosessen!! =)

Det er så utrolig viktig å sette av litt tid til avkobling innimellom.

EKSTREMT viktig!!

Ellers går alt i sirup etterhvert.

Og jo lengre du presser deg selv – jo lengre tid vil det ta før du klarer å bli deg selv igjen.

Seriøst.

Har du presset deg selv over flere år, så kan du ikke regne med at du vil være deg selv igjen etter en ukes ferie. Faktisk kan det ta flere år før du er deg selv igjen, og kanskje blir du aldri det. Så det er så utrolig viktig å balansere dagene.  Sett av tid til avkobling!!

Enten det er soving, gå tur i skogen, se på tv, tilbringe tid med familien, eller hva du enn synes er avslappende. Finn ut hva du virkelig koser deg med når du driver med det – og gjør det!

_________

Men det er så utrolig mye lettere sagt enn gjort.

_________

Selv har jeg omsider begynt å innse dette for fullt, jeg har tydeligvis litt tungt for det – for det er jo så utrolig mye lettere å si dette til andre, insistere på det – enn å ta det til seg selv. Tenk på hva du ville anbefalt din beste venninne å gjøre, og faktisk gjør det samme selv!!

Virkelig.

Passer du ikke på å bremse vil det gå så langt at du ikke lengre klarer å gjøre noenting selv, og spesielt hvis du er småbarnsmamma så er ikke det så enkelt… Så husk å roe tempoet!! Akkurat dette er hovedbudskapet i boka JukseSuperMamma, hele tanken bak boka var nettopp å kunne “jukse” seg ut av hele perfeksjonismen; velge enkle løsninger som man er stolt av. Ironisk nok gjorde vi dette mot oss selv MENS vi skrev boka!! Haha!  Jepp, mye lettere å si det til andre – enn å ta det til seg selv… Boka er stappfull av gode tips og enkle løsninger, og ikke minst masse (!) trøst og en god porsjon humor =) Et must for alle mammaer!! Du finner boka HER

Jeg har begynt å koble mye mer av nå, og da passer jeg på å fortelle meg selv at jeg IKKE skal ha dårlig samvittighet for det. Fordi vi TRENGER det!! Det er så utrolig viktig med egentid og avkobling, og det er viktig for å klare å være en blid mamma som har overskudd ♥

Som så mange andre sliter jeg med alltid å få dårlig samvittighet for alt mulig, det er virkelig så utrolig unødvendig! Jeg prøver å “lære meg av med det”, men det er lettere sagt enn gjort. Men jeg nærmer meg! Det ER lov å si nei, og faktisk ikke ha dårlig samvittighet etterpå. =) Jeg har jo alltid fått høre at alle trenger egentid, men om jeg da feks skulle avgårde på shopping fikk jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke vasket klær, rydda kjøkkenet, vaska badet, rydda garasjen eller you name it… Hva man enn kunne fått dårlig samvittighet for, og følt at man burde brukt tiden på hvis man hadde litt ekstra tid…

Men seriøst, det ER viktig å koble av!! Ellers blir man gjerne svært tappet for energi, hvilket resulterer i at jeg blir sur og grinete – og da er man jo ingen god mamma.

Det jeg har begynt med, som fungerte fint for meg fordi jeg ikke fikk dårlig samvittighet da jeg begynte med det selv om det var egentid var trening! Å få dårlig samvittighet fordi man trener går jo ikke an (sant?? hihi)  trening er jo virkelig noe positivt som er bra for helsa/kroppen, gjør at jeg blir sterkere så jeg kan være mer tilstede for barna osv osv. Så selv om jeg fysisk er borte fra småtassene når jeg trener (ikke så veldig langt unna da, gjerne i naborommet – og oftest trener jeg når de sover)  så fikk jeg ikke dårlig samvittighet nettopp fordi jeg visste at trening er bra for meg – og ikke minst bra på sikt fordi det er mindre sjanse for livstilsykdommer som kunne gitt meg mindre tid med barna. Noe annet som selvsagt er veldig positivt er at formen min raskt ble betydelig bedre og jeg hadde mer energi, hvilket gjør at jeg nå mye lettere foreslår å finne på noe fysisk sammen med barna som jeg er veldig glad for ♥ Skiturer, sykkelturer, skogturer, fotball, trening, leiking, hinderløyper osv osv. Mye moro!

Jeg vet at dette med dårlig samvittighet er helt irrasjonelt, men er man av typen som lett stresser for alt så får man altfor lett dårlig samvittighet. Jeg har begynt å trene på å ikke “bry meg så masse”, om jeg kan si det sånn… =)

Grunnen til at jeg begynte med nettopp trening er fordi jeg sov så dårlig om nettene. Og når jeg sov dårlig om nettene, fungerte jeg jo ikke akkurat bedre om dagen. Jeg som alltid har hatt SÅ lett for å sovne (utrolig takknemlig for det!) klarte nå ikke lengre å sove som jeg pleide, og jeg innså at dette antagelig var fordi jeg var så stressa… Eller, det var vel ikke jeg som innså det – men verdens beste tvillingsøster – det er hun som alltid hjelper meg når det kommer til alt dette. (og alt annet, hihi! Verdens beste tvilingsøster!! ♥ ) Hun er fysioterapeut og har naturlig nok mange pasienter som går til henne for behandling etter å ha sluttet helt å fungere pga stress osv, så hun ser det ofte. Jeg husker jeg var hos henne for flere år siden nå, og hun foreslo å massere nakken min/halsen litt fordi jeg var så stiv – og da måtte hun slutte etter kun noen minutter fordi jeg ble så utrolig kvalm og ikke minst brisen. Det var en helt sprø følelse!! Ja, også ble selvsagt stemmen min borte/helt grøtete. Jeg som alltid ble “forkjøla”/mistet stemmen helt på slutten av dagen HVER GANG jeg holdt kakekurs, skulle tro jeg hadde vært på fest og skriki hele dagen – men neida, bare litt overarbeida/stressa, haha!! (Jeg STORKOSER meg jo alltid på kurs, men det er nok bare for mye jobbing over for lang tid)  Sånn var jeg forøvrig på boklanseringa også husker jeg, hjelpes! Men sånn er det visst om det har gått for langt..  Jeg husker også at jeg satt og pratet med Elisabeth, og ramlet ut av samtalen hele tiden fordi jeg ikke husket hva jeg selv hadde begynt å si osv – hoho!!

Så ja, det ER viktig å roe ned litt =)

Jeg merket raskt at det å bli fysisk sliten etter treninga fungerte kjempebra på søvnen, så har du trøbbel med søvn pga stress er det absolutt verdt å prøve ut ♥ Ikke minst synes jeg nå det er deilig å trene og da “koble av hodet litt” fra alt jeg stresser med til enhver tid =) (Nå skal det være sagt at jeg ikke akkurat syntes det var “deilig å trene” da jeg startet, hihi… Men det blir faktisk bedre etterhvert, ikke minst er det deilig å merke at kroppen klarer så utrolig mye mer!)


Veldig personlig på bloggen i dag – jeg håper det kan hjelpe noen til å roe tempoet litt, senke skuldrene og innse hvor utrolig mye du allerede gjør. Det ER så utrolig viktig å senke kravene, koble av fra jobb og annet, og ikke minst ta deg tid til å sove! Ta deg tid til å kose deg, og ikke ha dårlig samvittighet for det ♥ Husk at når dagen er over er den borte for alltid – forsøk å gjøre dagen din så bra som mulig.

Husk å prioritere deg selv oppi alt.

Det er så viktig!!

Stor klem ♥

// boka vår JukseSuperMamma

2 Comments
  • Hege on May 22, 2017

    Så utrolig bra innlegg! Dette er så viktig. Jeg har pushet meg selv i 2 år og i februar “møtte jeg veggen”. Jeg er fremdeles 100% sykemeldt, ting begynner å snu nå, men jeg må nå bygge meg opp igjen og det tar tid. Unner ikke min største fiende dette, så ja, man merker hvor det er på vei, men overser signalene. “Hvis jeg bare klarer dette så..” Jeg sov 3 uker i strekk (dag og natt), eneste oppholdet var da jeg kjørte og hentet ungene på skole/barnehage og spiste middag med de. Det er vondt å ikke orke å være aktiv med dem. Nå etter 3 mnd kan jeg være våken en hel dag, med pauser, men svimmelheten og kvalmen kommer daglig. Man føler seg så alene oppi dette, da er det SÅ godt å lese om andre i samme situasjon. Tusen takk for innlegget 😃

    • Tonerose on May 22, 2017

      Ja, ikke sant Hege!!! Man pusher og pusher og tar ikke tegnene alvorlig… Man føler liksom at “jeg må bare ta meg sammen” – men det går ikke dag etter dag etter dag etter dag….

      VELDIG bra at du er sykemeldt nå og da klarer å få hvilt, sånn at du på sikt har mulighet til å få hentet deg inn igjen. Husk å ikke pushe deg tilbake før du virkelig er deg selv igjen!! ♥♥♥ Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om at det er vondt å ikke orke å være aktiv med barna…! ♥ Da er det viktig å klare å se forbedringene, selv om det til tider kan føles som om man har ekstremt langt igjen =) Kanskje man tidligere var sur og sint hele tiden (fordi man hadde NULL energi) – men nå klarer å være mer seg selv/i bedre humør selv om man kanskje ikke har energi til å gjøre så mye. Og det er en enorm fremgang, som barna merker ekstremt godt!! =) Mhmmm, den konstante kvalmen er IKKE ålreit… Off, nei – det gjelder å sette pris på fremgangen, og være stolt av alt man klarer igjen, selv om det til tider ikke føles som så masse – så er det så utrolig mye mer enn ingenting!! =)

      Deilig å høre at du er på vei i riktig retning!! =)

      Stor klem! ♥

Leave a Reply

Blogglisten hits Populære norske blogger